Skolelederkonferansen – Lillestrøm 12.-13. november
Statsråd – Kristin Halvorsen: “IKT, innovasjon og kvalitet
- Digital dømmekraft – kunnskaper, ferdigheter
- teknologien er kommet langt, men datamaskinen er kun verktøyet
- Kompetanse er hvordan det skal brukes – forstår, dømmes, refereres til kilder
- Finner spilleregler – digital mobbing – vranglære
- Kritisk holdning til informasjon på nettet
- Nett og sosialmedia er områder som ungdom beherske mer enn voksne – liten forsprang
- twitter – kreve en del tid – må forkortes alt til 140 tegn
- Kildekritikk, personvern er en viktig del av digital kompetanse
- Senter for IKT i utdanning er snart klar – hovedsenter i Trømsø
- Læreren må fremdeles være sjefen i klasserommet, selv om det skal brukes digitalverktøy
- Stort behov for kompetanse innen for dette området – Senteret skal jobbe med bl.a. dette.
Mobbing
- Selv om norsk skole er stedet elevene trives best i europa
- 5% av elever opplever mobbing hver uke
- Dårlig utgangspunkt for læring
- Må passe på digitalemedia
ITUs kreativitetspris – utdeling
Vinneren er Byåsen vgs i Trondheim som laget kort animasjonsfilmer som vises på trikken i bybanen. “Elever på banen” – www.eleverpbanen.com
Eirik J. Irgens – ledelsekompetanse i en digital verden
Er skolen i digital utvikling?
- ITU monitor – elever på grunnskolen bruker mindre tid på data enn for to år siden
- “ensidig PC-dekkning er ikke nok. Det er lærerne kompetanse som teller”
- Klassekampens respons. Gjenreis istedet boka, og oppøv elevene i skriftlig referat
7 skritt i riktig retning. – Korsiktig og langsiktig
Det må skjer en digital utvikling mot den ønskverdig digitale skolen
3 sentrale spørsmål:
- Hvordan kan lokale aktører selv skape en skole i digital utvikling?
- Hva hindre dere?
- Hvordan kan disse hindringene overkommes?
1. Hvordan beskriver folket skolen og deres bilder av skolen?
- Mimre skolen – forestillinger om hvordan det var før
- Her-og-nå skolen – kortsiktig perspektiv – kan kun planlegge neste dag, hesebleshet – ta utfordringer nå det dukke opp – brannslukking
- Den tilfeldig skolen – Reaktiv utviking- den blir den den blir
- Den ønskeverdige digitale skolen – proaktiv utvikling – Kvalitetsforskjell
2. Utform en handlingsbeskrivelse strategi for digital utvkling
- Forutsetninger MÅ være kartlagt – identifiser de styrende faktorer
- Handling – det vi gjøre for å nå våre målsettinger
- Mål og resultater
Hvis ikke forutsetninger er på plass blir det kun en papir versjon
3. Bruk strategien som en læringsmodell
forutsetninger – handing – reusltat (digital utviking)
Ikke flytte fokuset bort fra strategien
- Enkeltkretslæring – juster planen ikke gå bort fra den
- Dobbeltkretslæring – stiller spørsmålstegn med de grunnleggende spørsmålene.
4. Utfordre dominerende logikker
..gode (enkelt-)lærere sørger for god læring hos elevene..og må derfor ha fokus på egen undervisning..og må skjermes for beslutninger og arbeid som ikke er direkte elevrettet
5. Tilbyr alternative logikker
Et kollektivt orientert personale og en god skoleorganinsasjon…understøtter god undervisning og et godt sosialmiljø…som igjen understøtter god læring hos elev
- Gode skoler er de som blir enig om fokuset – og jobbe mot et felles mål
6. Skap rom for både løpende arbeid og utvikling
- kollektivt mot individuelt
- drift mot utvikling
I mange skoler presser ofte Sektor fire de andre sektorene ut
Skal digitalmedier brukes i den norske skolen må vi flytte det til disse fire “rommene”
- Hvordan kan jeg bruke digitale medier i mitt løpende arbeid?
- Hvordan kan jeg bruke digitale medier fro å utvikle meg pedagogisk og faglig?
- Hvordan kan vi sammen ta i bruk digitale medier for å forenkkle informasjonsflyt og koordingering?
- Hvordan kan vi sammen bruke digitale medier i arbeidet med å nå skolens utvikingsmål?
Sten Ludvigsen – Ledelse og kunnskapsorganisering – IKT from endringsfaktor
En språklig utfordring
- Fra ideen om implementering til…modeller på reise
- IKT som endringsdriver – kort sikt,…lang sikt
- Retorikken – nasjonal – internasjonal
Det er informasjon som er et tastetrykk unna – ikke kunnskap
IKT som endringsfaktor
- Naivisme…
- Men noe skjer
- Se etter de små endringene – de er viktige
i en ti års perspektiv har vi tatt små steg
- Struktur
- Hva vet vi om IKT i utdanningssektoren – f.eks. læreutdanning
- Infrastuktur – Sosiale medier – medier for småsnakk, eller utveksling av info
- Verktøy som kan regulere sosiale prosesser
- Ressurser som har innhold og retning for elevenes og lærernes arbeid
- Noen premisser for forståelsen av reformer, endring og innovasjon
- Et institiusjonelt og historisk perspektiv
Modeller på reise…
Less is more…
- Spenning mellom fag i endring og studentsentrering
- kvalitet i tekstprioduksjon
Resultater
- noen elever er i stand til å være kritisk til tekster og kilder de finner på nettet – lightboxing
- Arbeid i grupper og samarbeid med andre grupper skaper nysgjerrighet og en høy motivasjon hos elevene
- Høy motivasjon skapes også gjennom et krav om publisering i skoleavis (på web)
- Elevene har få problemer knyttet til den praktiske bruken av ulike IKT-verktøy så lenger de fungere som de skal.
- Elevene har ikke utviklet gode nok høyere ordens ferdigheter (metakognisjon)
- I møte med ulike IKT-verktøy er det å forvente at elevene trenger tid og opplæring før deres høyere ordens ferdigheter blir effektive
- Lærere er helt avgjørende for å støtte, stimulere og motivere elevene for å skape integrasjon mellom tidligere kunnskap og oppgavene
- Betydningen av læreren som del av kunnskapsintegrasjon er også …
Det å utvikle lærernes muligheter til å arbeide med elevene, innhold og begrepsutvikling trenger et større fokus
Å etablere læring på et “dypere” nivå som det dominerende forhold i et læringsmiljø krever som regel store endringer i forestillinger om kunnskap hos elever og lærere.
